Drømmegolf i Thailand 2010

Drømmegolf i Thailand 11. – 29. november 2010

Vi fløy med Thai Airways nye direkterute fra Oslo til Bangkok. Et meget behagelig og greit alternativ. Men det forbauser meg at bookingsystemet ikke kan registrere at golfbager er betalt, for flere hadde problemer under innsjekkingen, og ekstra kvitteringer måtte medbringes. Når flyselskapet tar betalt for en vare, bør dette kunne registreres i bookingsystemet. Thai har også en høyere pris for golfbager enn konkurrerende selskaper.
En god venn og forretningsforbindelse hadde ordnet VIP-Service ved ankomst, slik at vi slapp kø i passkontrollen, og kun brukte minutter på ankomstformaliteter.
Det var 32 glade golfere som satte hverandre stevne på Nilawan om morgenen fredag den 12, november, for 10 hadde reist i forveien – foran hovedgruppen. De fleste var gamle kjente fra både Sør-Afrika og tidligere Thailandturer, og de to som var ”førstereis” ble omgående inkludert i miljøet.
Nilawan overrasket med gratis velkomstmiddag den første kvelden. Hel, grillet smågris sto på menyen, servert med potetstappe og salat. Virkelig en gledelig overraskelse som smakte fortreffelig!
Ernst Nilsen (85) hadde før avreise pådratt seg det han og Bodil trodde var en forkjølelse, som utviklet seg til en lungebetennelse. Ernst var med og spilte noen hull på lørdag men følte seg sliten etter 3-4 hull. Tilstanden forverret seg, og lege ble oppsøkt søndag formiddag. Dette resulterte i sykehusinnleggelse, og etter noen timer på sykehuset stod ikke livet til å redde, og Ernst døde tidlig søndag kveld, den 14. november.
Dette satte selvfølgelig sitt preg på hele gruppen, for Ernst og Bodil hadde vært med 2 ganger tidligere, var gruppens ”Nestorer”, og hadde mange kjente rundt seg.
På vegne av meg selv og hele gruppen vil jeg gjerne rette en takk til Bodil for hennes ro og sindighet i den vanskelige situasjonen de neste dagene, med alle detaljer som skulle på plass. En takk også til damene fra Oppegård GK, som var med og hjalp og støttet Bodil da hun trengte det som mest. De fleste praktiske detaljer ble ordnet via forsikringsselskapet, SOS International og familien i Norge. Vi lyser fred over Ernst Nilsens minne.
ooooooOoooooo
Naturlig nok er det golfen som står i sentrum på en golftur. Denne gangen var 12 runder inkludert i programmet, men for de ivrigste ble det nok både 15 og 16 runder, og enda flere for de som reiste en uke før for å ligge i treningsleir.
12 runder på 16 dager i tropevarme kan kanskje høres ut som noe i overkant, men for de som ønsket en pause, eller å gjøre noe annet, ble forhåndsbetalt greenfee prompte refundert av vår lokale arrangør. Noen valgte f. eks. å ta en dagstur til Broen over Kwai med krigskirkegården og –museet, en tur med ”Dødens jernbane” samt en avstikker til Tigertempelet. Med følge av en behagelig og meget kunnskapsrik guide ble dette en minnerik opplevelse.
Men stort sett gikk det i strandliv, shopping, avslapning og hyggelig samvær når vi ikke travet rundt på golfbanene. De fleste gikk rundene, noe som er helt greit når caddien tar deg av det praktiske. Men biler er tilgjengelig på alle baner, og inkludert på Banyan.
Ny bane!
Dagen etter ankomst spilte vi den nye banen som er anlagt i en militærleir 5-6 km syd for Hua Hin sentrum, og åpnet for spill i september i år. Det sies at dette er den eneste ekte seasidebanen i Thailand, og du spiller så nær stranden at en velrettet hook eller slice ender opp i ”the big drink” Og i perioden november til mars blir nordøstmonsunen, som står rett inn på banen en virkelig utfordring. Banen er flat, men med en spennende design med mye vann, så ballbeholdningen ble satt under press for de som var litt for risikoorientert. Navnet på banen ryktes å bli Sea Pines. Klubbhuset er foreløpig ikke ferdig, men råbygget sto klart, og størrelsen signaliserer at her blir det ikke spart på noe. Det blir spennende å se det hele ferdig, og banen kommer definitivt på spilleprogrammet for neste år, ikke minst fordi den ligger kun 5 minutter fa hotellet.
Øvrige baner
Ellers spilte vi ”klassikerne” Banyan, Black Mountain, Imperial Lakeview, Palm Hills, Majestic Creek, Royal Hua Hin og Kaeng Krachan. Etter hvert fremstår Palm Hills mer og mer som vår ”hjemmebane” i Hua Hin. Vakker, variert og med lynraske greener. Men det må nok innrømmes at både Black Mountain og Banyan gir en bedre totalopplevelse, men litt variasjon er jo bare bra.
Black Mountain er nå rangert som en av de beste mesterskapsbanene i Sørøst-Asia. Banen bygges om og forbedres kontinuerlig, selv om den bare er vel 3 år gammel. 16. – 19. desember har Asiatouren sin avslutningsturnering for 2010 her, og 7. – 9. januar 2011 drar Kings Cup i gang (Europa mot Asia i Ryder Cup format) Begge turneringene sendes på Viasat Golf, og det å se de store kanonene på en kjent bane er virkelig artig, for de går i de samme fellene fra back-tee som vi gjør fra club-tee. Det er bare å glede seg, og du kommer garantert til å kjenne deg igjen.
Prisstigningen på greenfee, som har vært sterk gjennom 2000-tallet, ser nå ut til å ha stagnert. Ferdigstillelsen av 3 nye baner i løpet av de tre siste årene, ser ut til å sette prisnivået under press, og Royal Springfield som har vært prisledende de siste 4 årene, har nå redusert sine priser, åpenbart fordi de har mistet mange greenfee-spillere til Banyan og Black Mountain som har vært noe rimeligere. Andre baner har pakkepriser med redusert greenfee hvis du kjøper klippekort med 20 runder, og jeg har en bestemt følelse av at prisnivået generelt kan være under press, for det var til dels svært få spillere på noen av banene vi spilte. Det kan nok resultere i at det blir en prissegmentering etter totalkvalitet på hele baneopplevelsen, som igjen vil føre til en større prisforskjell mellom banene enn det som er tilfelle i dag. Det er faktisk på høy tid, for forskjellene begynner å bli betydelige.
På Kaeng Krachan spilte vi de 9 nye Jack Nicklaus-hullene, som var en virkelig opplevelse, bare synd at banen, og spesielt fairwayene var vannet i hjel, slik at rull på utslaget var ikke- eksisterende. Plugget ball på fairway er ikke gøy, når hullene er mer enn lange nok!
Og enda en ny bane er på tegnebordet i regi av Singha Corporation. Den ligger også ganske nær byen, men det kan jo tenkes de har fått kalde føtter av den utviklingen som er på gang. Tiden vil vise om den realiseres.
Vi har nå så mange gode baner tilgjengelig innefor 25 minutters kjøreavstand at jeg kommer til å lide valgets kvaler når neste års banevalg skal gjøres. For vi kan faktisk spille 12 runder på forskjellige baner hver gang!
Spesielle prestasjoner!
Det blir mange slag når 32 spillere skal spille 216 hull hver på 12 dager, nærmere bestemt ca 22 000 golfslag. Innimellom finnes det selvsagt noen spektakulære, velberegnede slag, og denne gangen oppnådde 2 spillere ”Eagle” på par 4-hull. Det var Turid som satte den første på hull 10, index 2 på Banyan, mens Idar gjentok bedriften på Black Mountain, hull 15, index 2. Hullene er faktisk til forveksling like, for begge krever en lang, velplassert drive, og et langt andreslag oppover til en green hvor man bare ser toppen av flagget. Ingen så derfor at ballene gikk i hullet, og det utløste en smule leting, før noen kom på ideen å kikke i koppen! Prestasjonene ble behørig belønnet med den nå så berømte, broderte ”Eagle-skjorta”, samt innrammet diplom, og stor applaus fra øvrige deltagere.
Nilawan Invitational
er vår store turnering som tradisjonen tro ble avviklet på Palm Hills. Nilawan/Sunflower Tours, vårt hotell og golfarrangør, hadde ordnet med like trøyer til alle, så det var en vel uniformert gjeng med Nilawan Invitational 2010 på ryggen og det norske flagget på brystet som var samlet til frokost før avreise. Spenningen var til å ta og føle på før utslag, og når alle hadde innlevert sine scorekort, viste det seg at Rolf stakk av med seieren med 36 poeng. Hans første 9 var imponerende og gikk på 36 slag brutto (banens par), mens siste 9 var noe mer menneskelig. Kari, Kjell Olav, Liv L og Jakob fulgte på de neste plassene mens resten delte 6. plassen i helt tilfeldig rekkefølge ved premieutdelingen. Det går nemlig ikke an å bli dårligere enn nr. 6 i denne turneringen, som har premier til alle. For longest drive var det Arild og Marianne som stakk av med seieren, mens Ford vant closest to pin.  Ved premieutdelingen fikk Ford overlevert en ny Taylor Made Burner driver som en gave fra GolfFerie og fra Bodil, som takk for god hjelp. Jeg tror Ford var kveldens gladeste mann!
Prestasjoner i særklasse!
Det er alltid noen prestasjoner, både på og utenfor banen som tiltrekker seg spesiell oppmerksomhet. Slik også denne gang, og prestasjonene blir som vanlig belønnet med den ettertraktede ”Gullballen”, en golfball i gullfarge, fullt spillbar. Konkurransen var knallhard, med en rekke vel kvalifiserte prestasjoner. Etter en grundig vurdering falt juryen (jeg) ned på følgende kandidater:
Puttingprisen gikk til Liv W. som på hull 8 på Majestic lå 3 meter utenfor greenen etter 6 putter. Da ble ballen plukket opp og forsøket på å få ballen i koppen ble oppgitt.  Det skal her nevnes at ballen lå i greenkanten da puttingen startet.
Gourmand-prisen gikk til Per K, som bestilte fisk, fikk svinekjøtt som han fortærte med god appetitt i den tro at han spiste fisk, uten å registrere at han hadde fått feil rett!
Driver-prisen gikk til Arne W., som etter 8 runder på Palm Hills, endelig kom over til fairwayen på hull 2. Syv tidligere forsøk hadde endt i den våte grav.
Været var slik vi forventer det på våre turer, stort sett lettskyet, lett nordøstlig bris, masse sol og 29 -31 g C hver dag. Faktisk har vi i løpet av 10 år aldri hatt regn på banene i november. En byge på natten har forekommet, men det frisker bare opp.
HMS
(helse, miljø og sikkerhet) har etter hvert blitt et populært uttrykk i alle livets tilskikkelser. Vi skal her dvele litt ved bokstaven H for helse. Et par av gruppen var plaget med litt ”maveromling” en dag eller to men ellers var helsetilstanden på topp bortsett fra litt lett forkjølelse og sår hals for noen. Men selvfølgelig ikke nok til at golfen ble lidende. Jan og Laila reiste nedover allerede 20. oktober og tilbrakte de første to ukene hos bekjente i Jomtien ved Pattaya. Etter noen dager i Hua Hin fikk Jan høy feber og oppsøkte lege, som konstaterte Dengue-feber. Etter noen dagers medisinering var Jan tilbake på banen. Litt lenger ned i teksten skal vi behandle M for miljø.
 Mens S for sikkerhet overhodet ikke var noe tema, bortsett fra at Turid låste seg ute på terrassen i nattens mulm og mørke. Rop om hjelp vekket Liv L.. Hun tilkalte nattpersonalet, som gjennom heroisk innsats demonterte låsen til rommet uten hell, for sikkerhetsslåen lot seg ikke overliste. Etter en time ble døren resolutt sparket opp, og Turid ble reddet inn fra terrassen. Dessverre var ”Gullballene” allerede utdelt, for her gikk vi glipp av en sterk kandidat!
Miljø (dette er en fast reprise)
Vi har sagt det før og vi kommer til å si det igjen: Vi i GolfFerie kan kun legge den tekniske rammen for turen. Innholdet er det deltagerne selv som bringer med seg. Og som vanlig ble ikke det noe problem. For dere viste raskt at dere er en samling usedvanlig ”sosiale dyr”.  Og selv om 26 av 32 deltagere hadde vært med til Thailand før og kanskje ville holde sammen, ble alle i løpet av kort tid en stor, glad vennegjeng som trivdes godt i hverandres selskap. Vi spilte mye golf, men vitser og kommentarer på løpende bånd, kveld etter kveld, sørget for at lattermusklene ble minst like støle som golfmusklene. I denne sammenheng er det på sin plass med en stor takk til Ståle, som besitter sangtalent og stor innlevelse i fremføring og dikterglede. Takk, Ståle!
Da jeg tømte kameraet etter at jeg kom hjem var det som vanlig fullt av bilder av langbord, trolig flere kilometer totalt fra Chao Lay, Madame Green, solnedgangsmiddagen på Banyan, golfrestauranter, og ikke minst fra ”Lyckliga gatan”. Dere fortjener alle en takk for at dere bidro til å gjøre turen til et hyggelig sosialt fellesskap, og for deltagelse og støtte til Bodil.
Sentralt i det hele står Ford, som jeg ikke kan få fullrost. Hotellmann og arrangør til finger-spissene. Et øye på hver finger, alltid smilende og blid, rolig og avbalansert og med standardreplikken: ”No problem!”, uansett hva vi ber ham om. Verd sin vekt i gull, spør du meg!!
Døgnrytme.
Ferie pleier å innebære late morgener og sene frokoster, som umerkelig glir over i lunsj. Slik er det ikke på våre turer. Frokost starter normalt rundt 0630, og avreise til banene er ofte rundt 0730. Eggs and ”bekkon” er standard frokost, med toast, marmelade, kaffe og juice. Tidlig? Joda, men det er et resultat av lange dager med golf, alltid etterfulgt av an avslappende lunsj på banen, og kanskje strandliv og bading, shopping og middag, og ved 22-tiden er de fleste godt fornøyd og på vei inn i Drømmeland. Hederlige unntak finnes, men ingen mister neste dags golf av den grunn!
Da gjenstår det bare å se frem mot neste års tur for de som planlegger å bli med. Den er fastlagt til 10. til 28. november 2011, og du kan du allerede nå registrere din interesse. Selvfølgelig er ikke påmeldingen bindende før pris og øvrige detaljer er på plass, og du har bekreftet endelig til Lars at du vil være med. Som vanlig har tidligere deltagere førsterett på plassene, men vi har allerede akseptert påmelding fra noen nykommere som var frampå allerede i september!
 
Kari, Lars i Askim og jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år!
Med golfhilsen
Steinar 
Nyheter
Gruppetur til Sør-Afrika 2015
15.09.2014
Ny runde med drømmegolf går til Sør-Afrika fra 11. til 27. mars 2015. 11 runder fordelt på 16 dager. Max. 32 deltakere.

Les mer >>

Reiseleder
15.09.2014
En liten presentasjon av vår faste reiseleder, Steinar Bjerke

Les mer >>
 
Besøksadresse: Løkkekroken 106, 1815 Askim | T: 69 88 33 70                        Design / CMS: Netnor